Nytt en fin-værs dag i november med å dekke til jorden i parsellen

Når man ser ut av vinduet på denne årstiden er det lett å tenke at parsellen klarer seg selv. Og det gjør den egentlig. Men det er nok lurt å ikke la jorden være bar. I tillegg til å gjøre livet vanskeligere for ugresset om våren, hjelper det også til med å forbedre jorden til våren.

Dekk heller parsellene til med samlet løv, halm eller gressplen,  avis,  eller økologisk flis som feks kakaoflis.

 I tillegg kan du også hente tang og tare fra strendene, kutter den opp og strø dem på parsellen for ekstra organisk næring.

Plantene som er igjen i slutten av sesongen kan du også kutte opp eller graver ned i bakken.

Du kan også, blander i  ladet biokull for ekstra super effekt 🙂

 

 

Hva kan vi gjøre på parsellen i september/oktober?

Nå kan vi endelig ta opp potetene!!

Gjør det før det blir for kaldt og før frosten kommer.
Bruk en greip og grav langt ned, for å finne alle potetene som har gjemt seg.

Oppbevar potetene i en pose i en sval kjeller. Sikre at jorda på overflaten er tør før du lukker posen, den fungerer som en beskyttende lag mot fordamping. Ikke vask dem.

Oktober er en genial tid å plante hvitløk!

Legger vi løk nå, så kan vi høste det grønne gresset på forsommeren og de svulme løkene i juli-august.

Nå vi legger løkene, sjekk at den butte enden er ned, og den spisse er opp.
Nå vi skal høste løkene, ser etter at de tre nederste bladene har visnet helt eller delvis og at de over har fått brune tupper.

Noe av det du høste kan brukes umiddelbart eller legges til tørk på et luftig, solrikt og varmt sted i 2-3 uker. Ikke fjern de visne stenglene.

Bilde av settehvitløk Messidor fra Solhatt økologisk hagebruk

Det er 2 forskjellige typer hvitløk: softneck og hardneck.
På parsellhagen har vi kjøpt inn Vallelado og Messidor (begge er softneck).  Vi skal planter dem i en parsell (nr. 61), med biokull og uten. Det skal blir spennende å se hvilken vokser best!!

Hvitløk vil helst ha næringsrik, veldrenert jord – legge til gjødsel og kanskje litt vedaske samtidig. Legge gresssklipp på toppen, så har løkene ekstra næring og det hjelpe med fuktigheten.

HUSK!! Bruk setteløk, ikke hvitløk kjøpt i matbutikkene.

Kilder:
Det Norske Hagelselskap. Norsk hagetidend,  No.8. September 2021
Robild, Eva (2021). Dyrking i pallekarm. Cappelen Damm

Biokull

Sandnes kommune har gitt oss BIOKULL som står i sekkene i parsellhagen. Vi har fått det gratis mot at vi tester den ut på noen parseller i årene fremover. Den kan brukes av alle parsellanter!!!

OBS: Det kommer og et kurs om bruken av biokull i regi av kommunen.

Les mer om biokull her.

SKADEDYR PÅ PARSELLHAGE

BETEBLADLUS

Vi mistenker at svartlusen som har kommet til Varatun Parsellhage er av sorten Betebladlus. Dette er vanskelig å si med sikkerhet (uten å betale minst 600 kr for å sende lusa til analyse) men redaktøren hos Plantevernleksikonet, tror det kan være Betebladlus. Den er sålangt bare funnet på Høymole

Hvordan formerer seg: (generell for bladlus)

Lusa kan både legge egg og føde levende unger. Hvilken det er, avhenger av mengden dagslys. Egg legges på våren og høsten og eggene overvintrer. Det er temperaturen som avgjør om lusa er han eller hun. Bladlusa formerer seg med kloning (eller jomfru fødsel) og først på høsten blir hanner født. Disse befrukter eggene som overvintrer til neste sommer.

Ideele formeringsforhold

Bladlusa formerer seg best når det er fint, varmt og tørt ute. Planter som allerede er svekket er mer utsatt. Svekkelsen kan være fordi planten er ung, fordi groforholdene ikke er ideelle (dårlig jord) eller plantene kan allerede blitt litt skadd.

Hvordan forflytter seg: (for flere sorter bladlus)

Mange bladlus (inkludet Betebladlus) har lus både med og uten vinger. Dersom lusa opplever fortetthet eller dårlig tilgang til næring, kan den utvikle vinger som gjør at den kan fly videre til neste plante.

Verter (eller hva de spiser)

Lusa kan både være spesialisert til en vertsort eller flere sorter. Vårgeneralsjonen kan begynnes på primærverten og sommer generasjonen vil så gå på sekundærverten. Vi er ikke 100 % sikker på at det er Betebladlus vi har, men deres primærvert er beinved (Euonymus), krossved (Viburnum), og skjærsmin (Philadelphus). Sekundærverten er bete, bønner, spinat og mange urteaktige planter, særlig meldestokk og tistel. Legg merke til at høymol ikke står her men i følge Anette Sundbye hos NIBIO, kan lusa oppformeres på ugras som høymole. Dvs formere seg på høymolen. Det er også rikelig av høymole på tomta vår, så enkel næring for lusa. Om høymolen er primærverten for lusa, må vi vente å se.

Planteskade

En høymole som har begynt å bli skadd av bladlus vil krølle seg innover (mot stilken). Den kan få røde flekker på seg (men røde flekker betyr ikke at den har lus på seg). Har lusa fått formert seg nok, vil vi se hvordan stilken ned til bakken er svart av lus.

Rovdyr

Det er flere insekter som spiser bladlus som marihøne (og larvene deres) larver av blomsterfluer og gulløye, rovteger, snylteveps og snytesopper. Rovteger har allerede blitt observert to plasser i parsellhagen (hvor lusutbruddet oppsto).

Bekjempelse

I første omgang har Anette Sundbye anbefalt at vi kvitter oss med all høymole, for å redusere bestanden og redusere hvor mye lus som produseres. Det er viktig at høymolen fjernes fra parsellhagen. Vi har ikke lov til å kaste søppel i dunken til Varatun parsellhage, så de av dere som har nedgravde containere, bes ta de med hjem å kaste de der. Det ligger store plastikkposer i boden.

Skulle lusa spre seg til en annen plantevekst, må vi så fjerne denne i fra parsellen. Det er noe vi venter med, siden vi ikke med 100 % sikkerhet kan si det er Betebladlus. Innmari dumt å kvitte oss med alt av bete, bønner og spinat, om det skulle vise seg å være en annen sort.

Betebladlus
Rovdyr
Høymole

Innlegg er skrevet av Ingrid Gåsvær Digre

Kilder:
Store Norske Leksikon: ‘’ Bladlus’’  https://snl.no/bladlus (02.06.2021)
Plantevernleksikon: ‘’Betebladlus’’ https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/814/ (02.06.2021)
Anette Sundbye, Forsker entomoligi hos Norsk institutt for bioøkonomi

Styre-dugnad 24 April