Økologisk Norge -Invitasjon kjøkkenhagekurs nov22 og feb23 -[16888] 
Grønngjødsel planter
Det er ingen grunn til at pallekarmene skal være tomme over vinteren.
Du kan for eksempel så grønngjødselplanter etter at du har høstet.
Først og fremst bli grønngjødsel brukt for å tilføye jorda næring eller gjøre næringsstoffer lettere tilgjengelig for andre planter. I tillegg, forbedrer grønngjødsel jordstrukturen slik at den kan holde på vann og næring, reduserer erosjon, stimulerer livet i og på jorda, og regulerer ugras, skadedyr og sjukdommer.
Grønngjødsel kan dyrkes en hel vekstsesong eller bare deler av en sesong, før eller etter andre vekster. Vekstene kan slås av og blandes inn i jorda, de kan visne ned på stedet eller de kan fjernes fra stedet og brukes som jorddekke, kompost og gjødselvann. Samplanting av grønngjødsel med en annen kultur er også aktuelt.
På Parsellhagen har vi plantet rødkløver sammen med solbær og rips buskene for eksempel.
Utvalg av grønngjødsel planter finner du her: https://solhatt.no/produktkategori/gronngjodsling/
Høst Bingo!
Nye kompostbinger!
På dugnaden 5. september ble det satt opp to nye kompostbinger. I løpet av høsten skal vi spa over innholdet fra den gamle, og se om det har blitt noe brukbar kompostjord i bunn.
De nye bingene kan brukes fra og med nå, og reglene er som følger:
- Det er lov å hive nesten alt av bladverk i bingene, unntakene er potetris, tomatris og hissig ugress (type høymole, ol). Hissig ugress eller ris/bladverk fra tomat/potet bør legges i plastikkpose i Varatun Gårds restavfallskontainer.
- Så mye jord som mulig må ristes av røtter som skal i komposten, ellers blir innholdet for tett, og det vil ikke komposteres godt.
- Gresstuster og jordklumper bør ikke kastes oppi, disse kan kastes oppi den gamle bingen når denne er tømt.
Parsellmandag
Vi i styret ønsker å legge tilrette for at parsellhagen skal være et sosialt samlingssted for alle parsellanter. Derfor vil vi introdusere Parsellmandag!
Den første mandagen i måneden oppfordrer vi flest mulig til å tilbringe tid i parsellhagen, på den måten vil sjansen være stor for at det er flere der, og mulighet til å slå av en prat om dyrking, jordforbedring eller helt andre temaer! Helt uformelt og uten forpliktelser, men sosialt og trivelig!
Minst en av oss fra styret vil også prøve å være tilstede. Førstkommende mandag, 4.juli, vil Emily være der mellom 15-17/18.
Kom gjerne og slå av en prat ved parsellen!
Nytt en fin-værs dag i november med å dekke til jorden i parsellen
Når man ser ut av vinduet på denne årstiden er det lett å tenke at parsellen klarer seg selv. Og det gjør den egentlig. Men det er nok lurt å ikke la jorden være bar. I tillegg til å gjøre livet vanskeligere for ugresset om våren, hjelper det også til med å forbedre jorden til våren.
Dekk heller parsellene til med samlet løv, halm eller gressplen, avis, eller økologisk flis som feks kakaoflis.
I tillegg kan du også hente
tang og tare fra strendene, kutter den opp og strø dem på parsellen for ekstra organisk næring.
Plantene som er igjen i slutten av sesongen kan du også kutte opp eller graver ned i bakken.
Du kan også, blander i ladet biokull for ekstra super effekt 🙂
Hva kan vi gjøre på parsellen i september/oktober?
Nå kan vi endelig ta opp potetene!!
Gjør det før det blir for kaldt og før frosten kommer.
Bruk en greip og grav langt ned, for å finne alle potetene som har gjemt seg.
Oppbevar potetene i en pose i en sval kjeller. Sikre at jorda på overflaten er tør før du lukker posen, den fungerer som en beskyttende lag mot fordamping. Ikke vask dem.
Oktober er en genial tid å plante hvitløk!
Legger vi løk nå, så kan vi høste det grønne gresset på forsommeren og de svulme løkene i juli-august.
Nå vi legger løkene, sjekk at den butte enden er ned, og den spisse er opp.
Nå vi skal høste løkene, ser etter at de tre nederste bladene har visnet helt eller delvis og at de over har fått brune tupper.
Noe av det du høste kan brukes umiddelbart eller legges til tørk på et luftig, solrikt og varmt sted i 2-3 uker. Ikke fjern de visne stenglene.
Det er 2 forskjellige typer hvitløk: softneck og hardneck.
På parsellhagen har vi kjøpt inn Vallelado og Messidor (begge er softneck). Vi skal planter dem i en parsell (nr. 61), med biokull og uten. Det skal blir spennende å se hvilken vokser best!!
Hvitløk vil helst ha næringsrik, veldrenert jord – legge til gjødsel og kanskje litt vedaske samtidig. Legge gresssklipp på toppen, så har løkene ekstra næring og det hjelpe med fuktigheten.
HUSK!! Bruk setteløk, ikke hvitløk kjøpt i matbutikkene.
Kilder:
Det Norske Hagelselskap. Norsk hagetidend, No.8. September 2021
Robild, Eva (2021). Dyrking i pallekarm. Cappelen Damm
Biokull
Sandnes kommune har gitt oss BIOKULL som står i sekkene i parsellhagen. Vi har fått det gratis mot at vi tester den ut på noen parseller i årene fremover. Den kan brukes av alle parsellanter!!!
OBS: Det kommer og et kurs om bruken av biokull i regi av kommunen.
Les mer om biokull her.
SKADEDYR PÅ PARSELLHAGE
BETEBLADLUS
Vi mistenker at svartlusen som har kommet til Varatun Parsellhage er av sorten Betebladlus. Dette er vanskelig å si med sikkerhet (uten å betale minst 600 kr for å sende lusa til analyse) men redaktøren hos Plantevernleksikonet, tror det kan være Betebladlus. Den er sålangt bare funnet på Høymole
Hvordan formerer seg: (generell for bladlus)
Lusa kan både legge egg og føde levende unger. Hvilken det er, avhenger av mengden dagslys. Egg legges på våren og høsten og eggene overvintrer. Det er temperaturen som avgjør om lusa er han eller hun. Bladlusa formerer seg med kloning (eller jomfru fødsel) og først på høsten blir hanner født. Disse befrukter eggene som overvintrer til neste sommer.
Ideele formeringsforhold
Bladlusa formerer seg best når det er fint, varmt og tørt ute. Planter som allerede er svekket er mer utsatt. Svekkelsen kan være fordi planten er ung, fordi groforholdene ikke er ideelle (dårlig jord) eller plantene kan allerede blitt litt skadd.
Hvordan forflytter seg: (for flere sorter bladlus)
Mange bladlus (inkludet Betebladlus) har lus både med og uten vinger. Dersom lusa opplever fortetthet eller dårlig tilgang til næring, kan den utvikle vinger som gjør at den kan fly videre til neste plante.
Verter (eller hva de spiser)
Lusa kan både være spesialisert til en vertsort eller flere sorter. Vårgeneralsjonen kan begynnes på primærverten og sommer generasjonen vil så gå på sekundærverten. Vi er ikke 100 % sikker på at det er Betebladlus vi har, men deres primærvert er beinved (Euonymus), krossved (Viburnum), og skjærsmin (Philadelphus). Sekundærverten er bete, bønner, spinat og mange urteaktige planter, særlig meldestokk og tistel. Legg merke til at høymol ikke står her men i følge Anette Sundbye hos NIBIO, kan lusa oppformeres på ugras som høymole. Dvs formere seg på høymolen. Det er også rikelig av høymole på tomta vår, så enkel næring for lusa. Om høymolen er primærverten for lusa, må vi vente å se.
Planteskade
En høymole som har begynt å bli skadd av bladlus vil krølle seg innover (mot stilken). Den kan få røde flekker på seg (men røde flekker betyr ikke at den har lus på seg). Har lusa fått formert seg nok, vil vi se hvordan stilken ned til bakken er svart av lus.
Rovdyr
Det er flere insekter som spiser bladlus som marihøne (og larvene deres) larver av blomsterfluer og gulløye, rovteger, snylteveps og snytesopper. Rovteger har allerede blitt observert to plasser i parsellhagen (hvor lusutbruddet oppsto).
Bekjempelse
I første omgang har Anette Sundbye anbefalt at vi kvitter oss med all høymole, for å redusere bestanden og redusere hvor mye lus som produseres. Det er viktig at høymolen fjernes fra parsellhagen. Vi har ikke lov til å kaste søppel i dunken til Varatun parsellhage, så de av dere som har nedgravde containere, bes ta de med hjem å kaste de der. Det ligger store plastikkposer i boden.
Skulle lusa spre seg til en annen plantevekst, må vi så fjerne denne i fra parsellen. Det er noe vi venter med, siden vi ikke med 100 % sikkerhet kan si det er Betebladlus. Innmari dumt å kvitte oss med alt av bete, bønner og spinat, om det skulle vise seg å være en annen sort.
Innlegg er skrevet av Ingrid Gåsvær Digre
Kilder:
Store Norske Leksikon: ‘’ Bladlus’’ https://snl.no/bladlus (02.06.2021)
Plantevernleksikon: ‘’Betebladlus’’ https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/814/ (02.06.2021)
Anette Sundbye, Forsker entomoligi hos Norsk institutt for bioøkonomi
Hvordan kan vi forbedre jorda på parsellen?
Om man skal forbedre jorda på en god og økologisk måte så tilsetter man kompost. Det kan være kompost fra godkjent varmkompostbeholder, bokashi kompost (akkurat nå er det bare lov å tilsette ferdig omdannet bokashi kompost) eller kompostert husdyrgjødsel. Dette gir jorden og grønnsakene god næring og tilsetter moldstoffer til jorden sånn at den blir mindre tung (vi har jo tung leirjord på parsellhagen). Det er godt mulig at biokull er en god jord forbedrer også.
I tillegg er det sterkt anbefalt å praktisere jorddekke på grønnsaks bedene sine. Det vil si at man legger vissent lauv, gressklipp, tang, halm eller flis på toppen av jorden. Dette beskytter jorden mot uttørking og ugresset får ikke festet seg i jorden. I tillegg så får meitemarken noe å jobbe med og da løsner meitemarken opp jorda ved at den graver seg ganger og jorden blir luftig og fin. Meitemarken er en god gartner, og den vil vi gjerne ha mye av i parsellen.
- –
- — Thone-Heidi
